Slik lager du kompost av hageavfallet

Å kompostere hageavfallet har mange fordeler.

For det første blir du kvitt løv, kvister og annet på en enkel måte, for det andre blir du med tiden selvforsynt med næringsrik jord. Det trenger ikke være vanskelig eller krevende å lage kompost. Du trenger heller ikke mye utstyr, men det er lurt å tenke over hvilken komposttype og kompost binge som passer ditt bruk. 

Det finnes ulike typer kompost, både kaldkompost og varmkompost. Hva som velges avhenger av hva du vil kompostere. For å få best mulig kompost finnes det i tillegg noen knep som er bra å kjenne til. 

Kaldkompost, passer bra for hageavfall

I kaldkomposten komposterer du hageavfall: løv, kvister og annet som kommer fra hagen. For en person som ikke har kjennskap til det, kan det forveksles med en haug med hageavfall på bakken, men en godt fungerende kaldkompost er litt mer avansert enn som så. For å fremskynde nedbrytingen er det lurt å begrense komposten i bredden for å beholde fukt og varme.

Slik lager du en kaldkompost

Nett, trepaller eller fettet pilstakett er utmerket til å bygge kompost på. Du kan også helt enkelt bruke ferdige pallkasser. Still tre-fire i høyden, og vipps så er kaldkomposten din klar. Det er greit å ha to komposter, en der du legger årets avfall, og en som du flytter avfallet til om våren for etterkompostering. Begynn med å legge ris og kvister i bunnen. Deretter legger du vekselvis hageavfall som løv, ugress og kvister, og oppå det nitrogenrikt materiale som gressklipp eller stallgjødsel. Det går også ann å bruke jord, mjen da tar nedbrytingen lengre tid.

Syre og vann, viktig for kompostering

Når kaldkomposten har blitt ca. én meter høy, dekkes den til med løv, halm eller flis. Topp det hele med litt strø, sagspon eller tørre løv. Det er viktig å huske at det ikke skal bli for tørt. På tørre og varme somrer kan det være nødvendig å vanne komposten en gang iblant. Til våren skal komposten «spas om», det vil si blandes rundt. Hvis materialet går lett i oppløsning er det klart til å brukes, ellers legger du det i kompost nr. 2 for etterkompostering.

Et par pallkasser gir en utmerket kaldkompost. Lag gjerne to: én til kompostering og én til etterkompostering.

Varmkompost, når du vil kompostere matavfall

En varmkompost er en beholder som er isolert for å holde bedre på varmen og holde nedbrytningsprosessen igang, også når det blir kaldt. Den er også beskyttet mot rotter, mus og andre skadedyr, noe som gjør at du også kan kompostere husholdningsavfall. Regelen for hva som kan komposteres er enkel: kan du spise det, kan du også kompostere det.

Kan du spise det, kan du kompostere det. Men husk å beskytte varmkomposten mot skadedyr.

Varmkompost – en løsning for å redusere avfallsmengden

En varmkompost hjelper deg med å redusere avfallsmengden og gir deg samtidig den aller fineste hagejorden – hvis du steller den riktig. Ellers er risikoen stor for at den både lukter og tiltrekker seg fluer.

Sørg for å finfordele det du kaster i komposten, da går nedbrytningen raskere. Bein og store kjerner fra f.eks. avokado tar lang tid å bryte ned. Sånne ting er det bedre å kaste i husholdningsavfallet.

En varmkompost er isolert for å holde bedre på temperaturen. Den er også beskyttet mot skadedyr.

Hvor legger man komposten?

En kaldkompost kan plasseres nesten hvor som helst – det eneste som er viktig å tenke på er å unngå direkte solskinn, ettersom solen kan tørke den ut. Samtidig vil man ha varmen som solen gir, så en plassering med litt skygge er å foretrekke. Det er også bra å plassere komposten slik at den ikke blir fuktig av regnet.

Kompostering – en livsstil

Å kompostere kan virke som en hel vitenskap, og på sett og vis ER det det. I nedbrytningsprosessen er det mikroorganismer, bakterier og sopp, men også larver og mark. Å kompostere er en interessant måte å lære seg om hvordan naturen fungerer på, hvordan den tar tilbake det som den har gitt. Å lage kompost er å bli en del av naturens kretsløp.

Hva kan man lage kompost av?

En rekke avfall fra hagen og rester fra mat kan legges i kompost.

Hageavfall som kvister, greiner, bark og blader kan brukes til å lage kompost. Gress fra gressklipperen kan du også ha i kompostbingen, i tilegg til kongler og kull fra grillen. Sagflis kan gjerne tilsettes i komposten, men du skal huske på å blande det godt med det andre avfallet. Vær også nøye med å ikke tilsette flis med kjedeolje som kan komme fra motorsagen. 

I tillegg kan du ha mye av matavfallet, som frukt- og grønnsaksrester, skorper, kaffegrut og eggeskal, i kompost. Sitrusfrukter som legges i kompost bør finfordeles for at de skal brytes ned innen en rimelig tidsramme. Kjøtt- og fiskerester kan også legges i en tett varmkompost, men du skal huske på å grave det ned i det andre avfallet slik at det ikke kommer spyfluer til. Legger du matavfall i komposten må kompostbingen være tett slik at mus og rotter ikke kommer inn.

Lager du varmkompost er det lurt å dele opp alt som skal brukes til å lage kompost i biter som ikke er større enn et egg. Dette gjøres for at omdanningen skal gå raskere, slik at du får et godt resultat. En kompostkvern kan også brukes til å dele opp kvister fra hagen og legges som strø over avfallet.

Dette bør du unngå å ha i kompost.

Selv om det er mye du kan ha i kompost, er det også noe du bør unngå. 

Syke planter skal ikke i kompost. Ugress som ikke har blomstret er verdifulle som kompost, men rotstokk-ugress, som løvetann, skal ikke komposteres da røttene ikke drepes med sikkerhet under prosessen.

Steiner, sand og leire bør ikke tilsettes kompost, og heller ikke kalk som mange har en misopppfatning at skal tilsettes kompost. Fett som matolje og smør bør du unngå å ha i komposten i store mengder. Dette gjelder også salt. Avfall som inneholder tungmetaller, som sigarettstumper og aske fra sigaretter, er skadelig for plantene.

Komposten har godt av å graves rundt iblant. Da kommer det til ny syre som setter fart på prosessen.