Kaldkompost? Varmkompost? Hva skal man velge?

Å kompostere hageavfallet har mange fordeler. Det finnes ulike typer kompost, og de fungerer litt forskjellig. Kaldkompost? Varmkompost? Hva skal man velge? Les mer her.

En kaldkompost passer perfekt for kompostering av hageavfall

Å kompostere hageavfallet har mange fordeler. For det første blir du kvitt løv, kvister og annet på en enkel måte, for det andre blir du med tiden selvforsynt med næringsrik jord. Det finnes ulike typer kompost, og de fungerer litt forskjellig. Kaldkompost? Varmkompost? Hva skal man velge? Det avhenger av hva du vil kompostere. For å få best mulig kompost finnes det i tillegg noen knep som er bra å kjenne til.

Kaldkompost, passer bra for hageavfall

I kaldkomposten komposterer du hageavfall: løv, kvister og annet som kommer fra hagen. For en person som ikke har kjennskap til det, kan det forveksles med en haug med hageavfall på bakken, men en godt fungerende kaldkompost er litt mer avansert enn som så. Begynn med å legge ris og kvister i bunnen. Deretter legger du vekselvis hageavfall som løv, ugress og kvister, og oppå det nitrogenrikt materiale som gressklipp eller stallgjødsel. Det går også an å bruke jord, men da tar nedbrytningen lengre tid.

 

Slik lager du en kaldkompost

For å fremskynde nedbrytningen er det lurt å begrense komposten i bredden for å beholde fukt og varme. Nett, trepaller eller flettet pilstakett er utmerket til å bygge kompost på. Eller så bruker du helt enkelt ferdige pallkasser. Still tre–fire stykker i høyden, og vipps så er kaldkomposten din klar. Det er greit å ha to komposter, én der du legger årets avfall, og én som du flytter avfallet til om våren for etterkompostering.

Syre og vann, viktig for kompostering

Når kaldkomposten har blitt ca. én meter høy, dekkes den til med løv, halm eller flis. Topp det hele med litt strø, sagspon eller tørre løv. Det er viktig å huske at det ikke skal bli for tørt. På tørre og varme somrer kan det være nødvendig å vanne komposten en gang iblant. Til våren skal komposten «spas om», det vil si blandes rundt. Hvis materialet går lett i oppløsning er det klart til å brukes, ellers legger du det i kompost nr. 2 for etterkompostering.

Et par pallkasser gir en utmerket kaldkompost. Lag gjerne to: én til kompostering og én til etterkompostering.



Varmkompost, når du vil kompostere matavfall

En varmkompost er en beholder som er isolert for å holde bedre på varmen og holde nedbrytningsprosessen igang, også når det blir kaldt. Den er også beskyttet mot rotter, mus og andre skadedyr, noe som gjør at du også kan kompostere husholdningsavfall. Regelen for hva som kan komposteres er enkel: kan du spise det, kan du også kompostere det.

Kan du spise det, kan du kompostere det. Men husk å beskytte varmkomposten mot skadedyr.


 

Varmkompost, når du vil kompostere matavfall

En varmkompost er en beholder som er isolert for å holde bedre på varmen og holde nedbrytningsprosessen igang, også når det blir kaldt. Den er også beskyttet mot rotter, mus og andre skadedyr, noe som gjør at du også kan kompostere husholdningsavfall. Regelen for hva som kan komposteres er enkel: kan du spise det, kan du også kompostere det

Varmkompost – en løsning for å redusere avfallsmengden

En varmkompost hjelper deg med å redusere avfallsmengden og gir deg samtidig den aller fineste hagejorden – hvis du steller den riktig. Ellers er risikoen stor for at den både lukter og tiltrekker seg fluer.

 

Sørg for å finfordele det du kaster i komposten, da går nedbrytningen raskere. Bein og store kjerner fra f.eks. avokado tar lang tid å bryte ned. Sånne ting er det bedre å kaste i husholdningsavfallet.

En varmkompost er isolert for å holde bedre på temperaturen. Den er også beskyttet mot skadedyr.

Hvor legger man komposten?

En kaldkompost kan plasseres nesten hvor som helst – det eneste som er viktig å tenke på er å unngå direkte solskinn, ettersom solen kan tørke den ut. Samtidig vil man ha varmen som solen gir, så en plassering med litt skygge er å foretrekke. Det er også bra å plassere komposten slik at den ikke blir fuktig av regnet.

 

Kompostering – en livsstil

Å kompostere kan virke som en hel vitenskap, og på sett og vis ER det det. I nedbrytningsprosessen er det mikroorganismer, bakterier og sopp, men også larver og mark. Å kompostere er en interessant måte å lære seg om hvordan naturen fungerer på, hvordan den tar tilbake det som den har gitt. Å lage kompost er å bli en del av naturens kretsløp.

7 tips for vellykket kompostering:

  1. Finfordel avfallet – da går nedbrytningen raskere
  2. Ha gjerne to kompostbinger, den ene til etterkompostering
  3. Sørg for å ha riktig fuktbalanse i komposten: ikke for fuktig, ikke for tørt
  4. Sørg for å beskytte varmkomposten mot rotter og andre skadedyr
  5. Still komposten der det er litt skygge

  6. All mat kan komposteres, men unngå bein og store fruktkjerner

  7. Spa i komposten hver vår

Komposten har godt av å graves rundt iblant. Da kommer det til ny syre som setter fart på prosessen.

Relaterte artikler

  • Hagepleie

    Forberede hagen om høsten – slik gjør du det

    Å forberede hagen om høsten er egentlig å ta litt av våren på forskudd: alt du gjør nå, slipper du å gjøre senere, når lyset kommer tilbake. Så pass på å luke bort gamle planter og ugress, gi gressmatten litt ekstra kjærlighet – og plant det du vil at skal vokse om våren.

  • Hagepleie

    Å beskjære trær er en kunst – slik kan du gjøre det

    Å beskjære trær er en kunst. Vi gjør det for at de skal gi mer og bedre frukt, i tillegg blir de finere av det. Her kan du lese mer om beskjæring.

  • Hagepleie

    Å toppdresse plenen kan være lurt - Slik bør det gjøres

    Å toppdresse plenen er en god måte å få den grønnere og friskere på. Her kan du lese mer om hvordan du bør gå fram for å lykkes i din egen hage.