Å beskjære trær er en kunst – slik kan du gjøre det

Å beskjære trær er en kunst. Vi gjør det for at de skal gi mer og bedre frukt, i tillegg blir de finere av det. Her kan du lese mer om beskjæring.

Grunnen til å beskjære trær: det gir mer og bedre frukt – og dessuten blir det finere.

Det er mange måter å beskjære trær på. Historisk sett har man beskåret trær av estetiske grunner, men det vanligste i dag e å beskjære frukttrær for at de skal få mer frukt. Hvis du gjør det på riktig måte, styrker du treets tilvekst og blomstring. Du får også et sterkere tre som tåler mer vekt. Å beskjære trær er en kunst, men du trenger ikke å være arborist for å lykkes. Her kan du lære grunnene.

 

Ifølge et gammelt ordtak skal man kunne kaste hatten sin gjennom kronen på et epletre uten at den setter seg fast på veien ned. Da er det passelig tynt. Man kan kanskje ta det med en liten klype salt, men å slippe inn luft og lys i grenverket er selve grunnen til å beskjære trær. Det stimulerer tilveksten og gjør at grenverket tørker fortere, noe som i sin tur gjør at risikoen for soppsykdommer minsker. 

Oppbyggingsbeskjæring eller vedlikeholdsbeskjæring?

Trebeskjæring deles ofte inn i to ulike typer: oppbygningsbeskjæring og vedlikeholdsbeskjæring. Ved oppbygningsbeskjæring av små ungtrær avgjør man hvilke grener som skal utgjøre kronen. Grenene blir stående på den høyden de vokser ut. Det betyr at en gren som vokser ut i en meters høyde fortsatt etter 50 år står i samme høyde. En grunnregel er å ikke fjerne grener som er tykkere enn håndleddet ditt. Å kappe store grener er en belastning for treet, så det er bedre å fokusere på mindre grener og beskjære med mange små snitt.

Beskjær rundt den grenen du vil beholde. Unngå å etterlate pigger som stikker ut, såkalte «kleshengere».

Hvilke grener skal man beskjære?

Men hvordan vet man hvilke grener som skal fjernes? Sett deg i eplets situasjon: luft og lys er viktige stikkord. Jo mer sol som når frem til frukten, desto større, søtere og bedre blir den. Begynn med en besikting av treet. Er det grener som har «ugunstige vinkler», altså grener som vokser innover, som vokser bratt oppover eller som krysser andre grener? I så fall må du fjerne dem. Grener som vokser bratt oppover kan forårsake skader på treet hvis de knekker når de blir større og tyngre. Grener som krysser og skraper mot hverandre, kan skape gnagsår og gi grobunn for sykdommer og andre angrep.

Når du beskjærer, fjerner du grener som vokser bratt oppover, som skygger for eller skraper mot andre grener.

Fjern konkurrerende toppskudd

Hvis treet har såkalte konkurrerende toppskudd må de også fjernes. Det er en gren som vokser rett opp i kronen og som derfor på sikt kan begynne å konkurrere med toppen til hovedstammen – den som skal være treets høyeste punkt. 

 

Ifølge gamle prinsipper beskjærer man trær i fasongen til en kurv: hovedstammen går opp et stykke og deles der i flere grener i en rund kurvform. Nå for tiden etterstreber man som regel en rak, gjennomgående stamme.

 

Slik vedlikeholdsbeskjærer du

Når det handler om vedlikeholdsbeskjæring av et eldre tre ønsker man en balanse mellom eldre og nyere grener. De eldre grenene henger nedover, og de nye vokser oppover.

 

Tidligere har det vært vanlig å behandle beskjæringskuttet med voks eller et annet middel for å forhindre råte. Forskning viser imidlertid at treets egne beskyttelsesmekanismer fungerer best uten hjelp, og at slik behandling snarere kan være til skade. Beskjære og la være, helt enkelt.

 

JAS – den beste tiden å beskjære trær

Fra gammelt av har man beskåret frukttrær om vårvinteren, kanskje først og fremst på grunn av at det ikke fantes så mye annet å gjøre i hagen på den tiden av året. Man hadde helt enkelt tid til å ta seg av trærne.

 

Frukttrær som eple og pære tåler vårbeskjæring, men nyere erfaringer viser at den beste tiden for beskjæring generelt er på sensommeren, i den såkalte JAS-perioden: juli, august og september. Da har treet lastet opp energireservene, noe som gjør at det leger raskere og har bedre motstandskraft mot soppsykdommer og andre angrep.

 

I år der sommeren kommer sent forskyves perioden mot august og september og kan også, ved milde høster, strekke seg til oktober. Du bør derimot unngå beskjæring i vegetasjonsperioden, det vil si april, mai og juni og om vinteren.

Grunnen til at man vil beskjære trær: lys og luft i kronen gir bedre blomstring og mer og bedre frukt.

Beskjære vannskudd

Frukttrær som er hardt beskåret kan skyte såkalte vannskudd. Det er de raskest voksende grenene et tre kan produsere. Vannskudd er treets måte å kompensere for bladmasse som har blitt tynnet ut eller har forsvunnet på en annen måte. Den beste måten å beskjære vannskudd på er å fjerne dem i etapper, ca. en tredjedel av gangen. Hvis du fjerner alle på en gang, vil treet bare skyte nye.

 

Beskjære plomme- og kirsebærtrær

Eple- og pæretrær er mer hardføre enn for eksempel plomme- og kirsebærtrær, som krever mer varsom håndtering. Ofte holder det å fjerne grener som er tørre, skadet eller syke i stedet for å virkelig beskjære dem. Du må kanskje beskjære grener som vokser for tett for å få treet til å gi mer frukt. Ellers er det beste helt enkelt å la disse trærne vokse fritt og klare seg selv. Men husk å fjerne skadede grener – ellers kan du miste hele treet.

9 tips til beskjæring av trær:

  1. Tynn ut for å få en lys og luftig krone

  2. Fjern grener som vokser innover, skygger for eller gnager mot andre
  3. Kapp grenene tvers av, slik at snittflaten blir så liten som mulig

  4. Beskjær grenen akkurat der du vil at et skudd skal vokse ut og bli til en ny gren
  5. Kapp tett inntil den grenen du vil beholde – ingen utstikkende rester

  6. Den beste tiden for beskjæring er mellom juli og september. Se vår hagekalender her

  7. Sørg for å ha kvasse og gode redskaper. For det første gjør de jobben lettere, for det andre gir de finere snittflater som leger raskere. 
  8. Unngå å beskjære et helt nyplantet tre. La det etablere seg først. 
  9. Tynn heller ut litt hvert år enn mye med lengre mellomrom.

Relaterte artikler

  • Hagepleie

    Kaldkompost? Varmkompost? Hva skal man velge?

    Å kompostere hageavfallet har mange fordeler. Det finnes ulike typer kompost, og de fungerer litt forskjellig. Kaldkompost? Varmkompost? Hva skal man velge? Les mer her.

  • Hagepleie

    Å toppdresse plenen kan være lurt - Slik bør det gjøres

    Å toppdresse plenen er en god måte å få den grønnere og friskere på. Her kan du lese mer om hvordan du bør gå fram for å lykkes i din egen hage.

  • Hagepleie

    Jevne ut gressplenen - Nyttig informasjon, tips og råd.

    Ujevn gressplen? Å jevne ut gressplenen krever litt jobb, men det er verdt strevet. Her er nyttige tips og råd om hvordan den kan jevnes ut.